Energiledelse i idrettslag: – Dette prosjektet er etterlengtet

Innlandet idrettskrets har utformet denne artikkelen etter et besøk i Stange curlinghall

Morten Odsæter (t.v.), rådgiver anlegg og arrangement i Innlandet idrettskrets, og Kristofer Dæhlin (t.h.), styreleder i Hedmarken Curlingklubb. Alle foto: Øyvind Godø / IIK

Med høye og uforutsigbare strømpriser har det aldri vært viktigere å få kontroll på energiforbruket til idrettsanlegg. Innlandet idrettskrets besøkte Hedmarken Curlingklubb, som har mottatt en rapport på hvor mye de kan spare etter en energikartlegging i regi av prosjektet "Energiledelse i idrettslag".

– Det å få ned strømkostnaden, kan ha stor betydning for oss. Strøm og huskostnadene er de store kostnadene for oss, sier Kristofer Dæhlin, styreleder i Hedmarken Curlingklubb når han tar imot Innlandet idrettskrets på besøk i deres flotte og dugnadsbaserte curlinghall.

Det var i 2016 at Hedmarken Curlingklubb bygget Stange curlinghall i Stange Næringspark, bestående av fire baner i ishallen, samt sosiale rom (klubbhus), bygget inne i et eksisterende lagerbygg. Det meste av bygningsarbeidet ble gjort på dugnad. Det samme gjelder klubb- og halldriften i dag.

– Vi har omtrent 90 aktive medlemmer, i tillegg til mange i bedriftsidretten og andre folk som er innom på arrangementer og som prøver isen her. Totalt har vi ganske mange hundre innom her hvert år. Det å kunne spare strøm, kan bidra til å opprettholde aktiviteten, understreker Dæhlin.

Også i år har det vært curlingfeber i tilknytning til vinter-OL. Da Hedmarken Curlingklubb inviterte til åpen dag 8. mars dukket over 100 personer opp: barn, ungdom og voksne fra store deler av regionen.

– På påfølgende trening fikk vi besøk av ni nye barn og ungdom, forteller Dæhlin.

Men curlingklubbens eksistens skjer ikke av selv. Å redusere strømkostnadene kan få stor betydning for at dugnadsheltene skal klare å holde liv i klubbens viktige arbeid.

– Etterlengtet prosjekt

For å kjøle ned isen bruker Hedmarken Curlingklubb et brukt kjøleanlegg. Strømkostnaden er imidlertid stor. Og derfor deltar dugnadsklubben i prosjektet Energiledelse i idrettslag. Målet med prosjektet er å kunne gjøre enkle grep for å spare energi og for å skape mer aktivitet.

(Dette er ikke helt riktig. Selve kjøleanlegget ble kjøpt nytt. Selve kjølemaskina og annet utstyr i teknisk rom var nytt, men mye annet, blant annet kjølerørene, ble brukt under curling-VM i Basel i 2016.)

Energiledelse i idrettslag er et prosjekt som hjelper klubber på Østlandet med egne anlegg til å kutte energibruk, redusere klimagassutslipp og frigjøre midler til aktivitet og frivillighet. Prosjektlederne er idrettskretsene i Innlandet, Viken, Oslo og Vestfold og Telemark.

– Dette prosjektet her er etterlengtet fordi vi har store kostnader, og at idretten og frivilligheten har ingen støtteordninger når det gjelder strøm. Vi får riktignok noe tilbake fra lotteri- og stiftelsestilsynet, men vi har ikke noe Norgespris. Så vi betaler jo full pris for strømmen, sier Kristofer Dæhlin.

Når idrettslagene kutter energibruk og kostnader, kan mer av pengene gå til aktivitet, samtidig som de bidrar til lavere utslipp og et mer bærekraftig lokalsamfunn.

Funnene i rapporten

Nå har Hedmarken Curlingklubb mottatt en rapport fra Bravida – som klubben har fått etter en gratis energikartlegging med støtte fra prosjektet Energiledelse i idrettslag.

Rapporten forteller at Hedmarken Curlingklubb kan spare rundt 25 000 kroner årlig ved å investere 125 000 én gang. Gjennom en søknadsbasert ordning kan prosjektet gi støtte til å gjennomføre tiltakene som energikartleggingen foreslår. De mest lønnsomme investeringene vil være «lastfordeling med dagens gulvløsning», «styring av varme i oppholdsrommet» og etablering av EOS».

– Hva kan disse kostnadsbesparelsene bety i praksis for dere?

– Å kutte ned energiforbruket gjør at vi kan prioritere penger bort fra strøm og over på aktivitet, utstyr og andre ting som kreves for å drifte en curlingklubb, forteller Dæhlin.

De positive ringvirkningene er flere.

– Dette er også et miljøtiltak. Vi har tenkt mye på hvordan vi kan få ned energiforbruket. Vi har et forbruk som en god enebolig om vinteren. Hvis vi kan få ned strømforbruket noen prosenter, betyr det noe både med tanke på økonomi og miljø, sier han.

Energiforbruk utgjør vanligvis en stor del av driftskostnadene til et idrettsanlegg. Å redusere energiforbruket gir følgelig lavere strømregninger. Selv om det vil være investeringskostnader, vil mange tiltak likevel være lønnsomme på sikt. Med romsligere økonomi står idrettslaget sterkere til å opprettholde aktivitet og utvikle seg for fremtiden.

Morten Odsæter, rådgiver anlegg og arrangement i Innlandet idrettskrets, poengterer:

– Energiledelse i idrettslag skal være et supplement til idretten for å støtte opp om høye energikostnader og hjelpe idrettslag til å få en bedre hverdag, ved å bruke mindre penger på strømkostnader og mer penger til aktivitet, sier Odsæter.

– Idretten og frivilligheten er sånn sett uheldige som faller utenfor de fleste offentlige støtteordninger. Derfor er dette prosjektet her ekstra viktig for å sette et søkelys på frivillighet, idrett og høye energikostnader.

• Gjennom en søknadsbasert ordning kan prosjektet gi støtte til å gjennomføre tiltakene som energikartleggingen foreslår. Les mer her.
• Dersom du ønsker å lære mer om bærekraftige idrettsanlegg, anbefaler vi deg å delta på den regionale anleggskonferansen «Det vi bygger, bygger oss» i Drammen 10.-11. april.