Stange curlinghall har fått sin helt egen påskekrim! Del 1 kom skjærtorsdag, 17. april, og deretter kom ble en ny del av historien sluppet hver dag, til og med 2. påskedag. Alle delene er samlet lenger ned på siden ...

Noe fryktelig har skjedd. Hobbycurler og politibetjent Ulf Løseli kommer til hallen i god tid før kampstart. Det har også noen få andre personer fra curlingmiljøet på Stange gjort, og synet som møter dem er grusomt – i hvert fall i en curlingspillers øyne.

Hvem står bak? Hvorfor? Er synderen til stede? Det må Ulf finne ut av. Klarer du å løse mysteriet før detektiven? Vi anbefaler deg å stoppe opp litt etter hver del, for å se om du klarer å sette puslebrikkene sammen.

Historien er skrevet delvis ved hjelp av kunstig intelligens. Bildene er også laget ved hjelp av KI. Alt innhold og hovedpersonen (U. Løseli) er oppdiktet, mens personene ellers er virkelige personer. Deres handlinger er derimot fiktive, og alle er informert om at de figurer i historien.

DETEKTIVEN: Ulf Løseli, hobbycurler og politibetjent, har et mysterium å løse.

Del 1: Dype spor på isen

Stange curlinghall lå øde og stille. Sola kikket forsiktig frem gjennom tåkedisen. Bare det svake bruset fra ventilasjonsanlegget kunne høres inne i den store, kjølige hallen.

Ulf Løseli, fersk rekrutt i Politiets bedriftsidrettslag, åpnet døra med et rykk og lot den kjølige luften slå mot ansiktet. Han var klar til ukens kamp, og han gledet seg til det.

For Ulf er curlingkampene ukens store høydepunkt. Men i døra møtte han Vegard, hallens ice-maker, som kom hastende ut, tydelig irritert.

MYSTISK: Noe mystisk har skjedd i Stange curlinghall. Ulf Løseli er fast bestemt på å løse gåten.
"Det er fullstendig kaos der inne," sa Vegard og sparket lett i dørkarmen. "Jeg kom hit for å preppe isen, men hele banen er rasert. Utlånskostene ligger strødd, steinene er slengt rundt som om noen har hatt et raserianfall. Lokket på en av steinene er til og med knust."

"Knust?" spurte Ulf.

Vegard nikket sakte. "Lokket er slått i filler. Og på en av de andre steinene ... der er det blod!"

Ulf frøs til.

"Men det verste," fortsatte Vegard lavt, "er fotsporene. Dype, nakne fotspor. Noen har gått på isen – barbeint."

De to sto tause et øyeblikk.

Så spurte Ulf: "Hvem går barbeint inn i en curlinghall, og hvorfor er det blod på en stein?"

Del 2: Kald mat og mistenkelig oppførsel

Stemningen i klubbhuset var trykket. En blanding av frustrasjon og forvirring lå tungt i lufta, som dampen fra en dårlig kopp kaffe. Ulf fikk Vegard til å bli igjen, og sammen gikk de bort til sofaene der styreleder Kristofer satt. Foran han på bordet sto rester etter det som en gang hadde vært en Jafs-burger. Litt ketchup hang fortsatt i munnviken, helt til Yngvar, en av klubbens pensjonistcurlere, pekte det ut.

"Du har ketchup der," sa Yngvar, og pekte mot ansiktet hans med sin medbrakte termos.

KALD MAT: En kald burger og en termos.

Kristofer tørket seg klønete og nikket. "Ja, vi så alt rotet før Vegard kom. Jeg trodde først noen unger hadde tulla med utstyret. Jeg tok en bit av burgeren og gikk for å hjelpe Yngvar med ryddingen. Men maten min ville blitt kald, og …" Han trakk på skuldrene.

"Så du fotsporene?" spurte Ulf.

"Fotspor? Nei," svarte Kristofer og ristet på hodet.

Trond Erik, som er skip for laget som for øyeblikket ledet bedriftsidrettsserien, kom inn fra bakrommet. Han forklarte at han hadde vært der en stund, men bare utenfor. "Jeg parkerte bak, så gikk inn bakdøra i stedet. Jeg har vasket bilen med høytrykkspyler, og lar den tørke i sola. Det er bare skygge på fremsiden av hallen, vet du."

"Jeg tok også bakdøra i dag," sier Yngvar.

I hjørnet satt Tom, unormalt lite snakkesalig. Han skulle spille for Trond Eriks lag denne kvelden. Det skjer ikke så ofte på grunn av lang reisevei, men nå hadde han endelig muligheten. Ulf festet blikket på ham.

"Når kom du hit, Tom?" spurte han.

Tom så opp. "For litt siden."

Men hvorfor hadde ingen hørt noe? Og hvem hadde etterlatt dype fotspor på isen? … og blod på en stein – og en med knust lokk?

Del 3: Våte sokker og tørre løgner

Ulf kunne ikke slippe det. Noe var galt, og han kjente det i ryggmargen – det der politiblikket som aldri slår seg helt av.

"Trond Erik, du sa du kom inn bak. Så hvem var her da du kom?"

"Dere," svarte han.

Ulf nikket, men noterte det bak øret. Han tok en kikk innom bakrommet. Utenfor vinduet sto to biler. På et tørkestativ nær varmtvannsberederen, hang et par våte sokker. Store, mørke, og dryppende. Han tok ikke på dem, bare så. Trond Erik sa han hadde vasket bilen. Er det derfor sokkene er våte?

VÅTE SOKKER: Hvorfor er disse sokkene dryppende våte? Og hvem er røykeren?

Da han konfronterte Trond Erik med det, trakk han på skuldrene. "Ikke mine".

Kristofer lo tørt fra godstolen. "Kanskje det er Toms? Han har jo kjørt langt, han, og er sikkert svett på beina."

Tom reiste seg for å gå ut og ta en røyk før kampstart. Han så dumt bort på Kristofer i det han passerte.

Ulf rakk ikke mer. Nå strømmet folk til, og Vegard ropte at isen var klar. Han hadde gjort sitt beste med isen, med god hjelp fra Yngvar, mens Ulf stilte spørsmål til de andre. "Det ble et jævla nødopplegg", sier Vegard.

Kampene startet. Heldigvis skulle bare tre baner brukes denne kvelden, så den ødelagte steinen fikk ligge i ro. Det samme med den blodige steinen. Ulf skrapet av litt av blodet for å ta med som bevis – til senere. Det viktigste først – curlingkampen mot Kristofer og hans lag.

Ulf spilte – men kastene var slurvete, og blikket hans vandret. Han så for seg sporene, blodet og løgnene. For noen måtte jo snakke usant, eller?

Hvordan passet alt sammen?

Del 4: Hamrende hodebry

Det hadde gått fem minutter av kampene da døra plutselig gikk opp med et smell. En mørkkledd skikkelse kom løpende inn i hallen. Flere spillere stanset opp og snudde seg.

HAMMER: Er mørkkledd person kommer løpende. Hvem sin hammer er dette?

"Oi, beklager!" ropte hun andpustent. Det var Louise, en av klubbens stødige instruktører. Hun vinket unnskyldende mot isen og gikk rett bort til styreleder Kristofer. Han sto ved siden av Ulf.

"Jeg skulle ha ryddet opp i går kveld," forklarte hun fort, "men jeg hadde en helt sinnssyk barnebursdag. Nesten tjue åtteåringer! Jeg rakk ikke å rydde før jeg måtte videre til et møte."

Ulf nikket langsomt. "Så det er derfor alt lå strødd. Steiner, koster … Det var deg."

"Ja, jeg trodde kampene skulle starte senere, så jeg planla å komme tilbake og rydde før det hele begynte."

"Men blodet?" spurte Ulf. "Og det knuste lokket? Fotsporene?"

Louise rynket pannen. "Hva? Nei, det har ikke jeg sett. Men ... én av ungene fant en hammer. Jeg prøvde å ta den fra ham, men han løp rundt og slo på alt. Steinene også."

Ulf stirret på henne. Så kastet han blikk mot de fire mistenkte for å se deres reaksjon. Kristofer takket Louise for innsatsen med bursdagseventen. De andre tre spilte på banen ved siden av, så de fikk ikke med seg Louises oppklaring. Trond Erik og Tom spilte mot Yngvars lag. Tom var litt frustrert over at Trond Erik ikke gadd å koste på steinene. Yngvar så heller ikke ut til å ha noen god dag på isen. Han klaget på skoene sine, som ga han gnagsår. Da så Ulf at Trond Erik var våt på ryggen. Hvorfor?

Ulf lyttet videre til Louises forklaring.

"Foreldrene stakk bare av. Jeg var alene. Moren til bursdagsbarnet var også lenge borte. Hun hentet pizzaen som de spiste utenfor i sola etterpå. Jeg låste og løp."

Ulf begynte å forstå. Brikkene falt på plass – nesten.

Men hvem hadde blødd? Og hvorfor ... og hva med fotsporene?

Bak ham gled nok en stein rett gjennom boet. Ulf bannet lavt. Han lå under med åtte poeng, og den steinen skulle han kostet på.

Del 5: Et kaldt mysterium – med en varm avslutning

Kampene var over. Resultatet var for lengst glemt av Ulf Løseli, men han hadde fått noe langt viktigere: Svar.

Han ba de mistenkte om å bli igjen. De satte seg i ring i klubbhuset, med kaffekopper og slitne skuldre. Vegard lente seg mot veggen, og Louise sto med armene i kors, tydelig spent.

"Jeg tror jeg har forklaringen," begynte Ulf. "Rotet på isen – koster, steiner og kaos – det er fra barnebursdagen Louise holdt. Hun rakk ikke å rydde før hun dro i all hast. Det selskapet forklarer også hvorfor lokket på en stein var knust. Et av barna hadde funnet en hammer og gikk amok."

FORKLARINGEN: Ulf Løseli har forklaringen. Er det en eller flere som står bak?

Alle nikket sakte. Men så vendte Ulf blikket mot Yngvar, som satt og pleiet gnagsårene sine.

"Du var førstemann inn i hallen i dag?"

Yngvar nikket rolig.

"Passerte du Trond Erik som sto og vasket bilen sin med høytrykkspyler?"

Yngvar lo kort. "Ja, og jeg ble klissvåt på beina. Hengte sokkene til tørk, men fikk ikke med meg at det ble et mysterium av det. Da var jeg ute på isen med Vegard."

Ulf smilte skjevt. "Så hvorfor gikk du barbeint ut på isen?"

"Tenkte meg ikke om," svarte Yngvar. "Jeg gikk for å rydde på isen, og ble iskald etter noen få steg. Så jeg henta curlingskoene før jeg fortsatte å rydde. Er det den raske turen min på isen som har laget så dype fotspor", spør han overrasket. "Skal det ikke mer til enn det?"

Stillheten senket seg. Alle så mot Ulf.

"Og blodet?" spurte Kristofer.

"Det er ikke blod," sa Ulf, og lo litt. "Det er ketchup. Antakeligvis fra burgeren din, Kristofer."

Et kollektivt sukk fylte rommet. Vegard lo først.

"Vel," sa han og reiste seg. "Da kan vi avskrive paranormal aktivitet i curlinghallen."

"Og jeg slipper å skrive anmeldelse," smilte Ulf. "Men neste gang – ingen barbeinte på isen."

Yngvar nikket og smilte, og alle reiste seg sakte.

Et siste blikk mot isen viste et stille rom, tomt og ryddig.

Mysteriet var løst.

Kampene var over. Resultatet var for lengst glemt av Ulf Løseli, men han hadde fått noe langt viktigere: Svar.

Han ba de mistenkte om å bli igjen. De satte seg i ring i klubbhuset, med kaffekopper og slitne skuldre. Vegard lente seg mot veggen, og Louise sto med armene i kors, tydelig spent.

"Jeg tror jeg har forklaringen," begynte Ulf. "Rotet på isen – koster, steiner og kaos – det er fra barnebursdagen Louise holdt. Hun rakk ikke å rydde før hun dro i all hast. Det selskapet forklarer også hvorfor lokket på en stein var knust. Et av barna hadde funnet en hammer og gikk amok."

FORKLARINGEN: Ulf Løseli har forklaringen. Er det en eller flere som står bak? Illustrasjon: ChatGPT

Alle nikket sakte. Men så vendte Ulf blikket mot Yngvar, som satt og pleiet gnagsårene sine.

"Du var førstemann inn i hallen i dag?"

Yngvar nikket rolig.

"Passerte du Trond Erik som sto og vasket bilen sin med høytrykkspyler?"

Yngvar lo kort. "Ja, og jeg ble klissvåt på beina. Hengte sokkene til tørk, men fikk ikke med meg at det ble et mysterium av det. Da var jeg ute på isen med Vegard."

Ulf smilte skjevt. "Så hvorfor gikk du barbeint ut på isen?"

"Tenkte meg ikke om," svarte Yngvar. "Jeg gikk for å rydde på isen, og ble iskald etter noen få steg. Så jeg henta curlingskoene før jeg fortsatte å rydde. Er det den raske turen min på isen som har laget så dype fotspor", spør han overrasket. "Skal det ikke mer til enn det?"

Stillheten senket seg. Alle så mot Ulf.

"Og blodet?" spurte Kristofer.

"Det er ikke blod," sa Ulf, og lo litt. "Det er ketchup. Antakeligvis fra burgeren din, Kristofer."

Et kollektivt sukk fylte rommet. Vegard lo først.

"Vel," sa han og reiste seg. "Da kan vi avskrive paranormal aktivitet i curlinghallen."

"Og jeg slipper å skrive anmeldelse," smilte Ulf. "Men neste gang – ingen barbeinte på isen."

Yngvar nikket og smilte, og alle reiste seg sakte.

Et siste blikk mot isen viste et stille rom, tomt og ryddig.

Mysteriet var løst.

Dette var siste del av historien. Håper du likte den!

Historien er skrevet delvis ved hjelp av kunstig intelligens. Bildene er også laget ved hjelp av KI. Alt innhold og hovedpersonen (U. Løseli) er oppdiktet, mens personene ellers er virkelige personer. Deres handlinger er derimot fiktive, og alle er informert om at de figurer i historien.

Det hadde gått fem minutter av kampene da døra plutselig gikk opp med et smell. En mørkkledd skikkelse kom løpende inn i hallen. Flere spillere stanset opp og snudde seg.

HAMMER: Er mørkkledd person kommer løpende. Hvem sin hammer er dette? Illustrasjon: ChatGPT

"Oi, beklager!" ropte hun andpustent. Det var Louise, en av klubbens stødige instruktører. Hun vinket unnskyldende mot isen og gikk rett bort til styreleder Kristofer. Han sto ved siden av Ulf.

"Jeg skulle ha ryddet opp i går kveld," forklarte hun fort, "men jeg hadde en helt sinnssyk barnebursdag. Nesten tjue åtteåringer! Jeg rakk ikke å rydde før jeg måtte videre til et møte."

Ulf nikket langsomt. "Så det er derfor alt lå strødd. Steiner, koster … Det var deg."

"Ja, jeg trodde kampene skulle starte senere, så jeg planla å komme tilbake og rydde før det hele begynte."

"Men blodet?" spurte Ulf. "Og det knuste lokket? Fotsporene?"

Louise rynket pannen. "Hva? Nei, det har ikke jeg sett. Men ... én av ungene fant en hammer. Jeg prøvde å ta den fra ham, men han løp rundt og slo på alt. Steinene også."

Ulf stirret på henne. Så kastet han blikk mot de fire mistenkte for å se deres reaksjon. Kristofer takket Louise for innsatsen med bursdagseventen. De andre tre spilte på banen ved siden av, så de fikk ikke med seg Louises oppklaring. Trond Erik og Tom spilte mot Yngvars lag. Tom var litt frustrert over at Trond Erik ikke gadd å koste på steinene. Yngvar så heller ikke ut til å ha noen god dag på isen. Han klaget på skoene sine, som ga han gnagsår. Da så Ulf at Trond Erik var våt på ryggen. Hvorfor?

Ulf lyttet videre til Louises forklaring.

"Foreldrene stakk bare av. Jeg var alene. Moren til bursdagsbarnet var også lenge borte. Hun hentet pizzaen som de spiste utenfor i sola etterpå. Jeg låste og løp."

Ulf begynte å forstå. Brikkene falt på plass – nesten.

Men hvem hadde blødd? Og hvorfor ... og hva med fotsporene?

Bak ham gled nok en stein rett gjennom boet. Ulf bannet lavt. Han lå under med åtte poeng, og den steinen skulle han kostet på.

Neste og siste del av historien publiseres 2. påskedag.

Historien er skrevet delvis ved hjelp av kunstig intelligens. Bildene er også laget ved hjelp av KI. Alt innhold og hovedpersonen (U. Løseli) er oppdiktet, mens personene ellers er virkelige personer. Deres handlinger er derimot fiktive, og alle er informert om at de figurer i historien.

Ulf kunne ikke slippe det. Noe var galt, og han kjente det i ryggmargen – det der politiblikket som aldri slår seg helt av.

"Trond Erik, du sa du kom inn bak. Så hvem var her da du kom?"

"Dere," svarte han.

Ulf nikket, men noterte det bak øret. Han tok en kikk innom bakrommet. Utenfor vinduet sto to biler. På et tørkestativ nær varmtvannsberederen, hang et par våte sokker. Store, mørke, og dryppende. Han tok ikke på dem, bare så. Trond Erik sa han hadde vasket bilen. Er det derfor sokkene er våte?

VÅTE SOKKER: Hvorfor er disse sokkene dryppende våte? Og hvem er røykeren? Illustrasjon: ChatGPT

Da han konfronterte Trond Erik med det, trakk han på skuldrene. "Ikke mine".

Kristofer lo tørt fra godstolen. "Kanskje det er Toms? Han har jo kjørt langt, han, og er sikkert svett på beina."

Tom reiste seg for å gå ut og ta en røyk før kampstart. Han så dumt bort på Kristofer i det han passerte.

Ulf rakk ikke mer. Nå strømmet folk til, og Vegard ropte at isen var klar. Han hadde gjort sitt beste med isen, med god hjelp fra Yngvar, mens Ulf stilte spørsmål til de andre. "Det ble et jævla nødopplegg", sier Vegard.

Kampene startet. Heldigvis skulle bare tre baner brukes denne kvelden, så den ødelagte steinen fikk ligge i ro. Det samme med den blodige steinen. Ulf skrapet av litt av blodet for å ta med som bevis – til senere. Det viktigste først – curlingkampen mot Kristofer og hans lag.

Ulf spilte – men kastene var slurvete, og blikket hans vandret. Han så for seg sporene, blodet og løgnene. For noen måtte jo snakke usant, eller?

Hvordan passet alt sammen?

Neste del av historien ble publisert 1. påskedag. Les den her!

Historien er skrevet delvis ved hjelp av kunstig intelligens. Bildene er også laget ved hjelp av KI. Alt innhold og hovedpersonen (U. Løseli) er oppdiktet, mens personene ellers er virkelige personer. Deres handlinger er derimot fiktive, og alle er informert om at de figurer i historien.

Stemningen i klubbhuset var trykket. En blanding av frustrasjon og forvirring lå tungt i lufta, som dampen fra en dårlig kopp kaffe. Ulf fikk Vegard til å bli igjen, og sammen gikk de bort til sofaene der styreleder Kristofer satt. Foran han på bordet sto rester etter det som en gang hadde vært en Jafs-burger. Litt ketchup hang fortsatt i munnviken, helt til Yngvar, en av klubbens pensjonistcurlere, pekte det ut.

"Du har ketchup der," sa Yngvar, og pekte mot ansiktet hans med sin medbrakte termos.

KALD MAT: En kald burger og en termos. Illustrasjon: ChatGPT

Kristofer tørket seg klønete og nikket. "Ja, vi så alt rotet før Vegard kom. Jeg trodde først noen unger hadde tulla med utstyret. Jeg tok en bit av burgeren og gikk for å hjelpe Yngvar med ryddingen. Men maten min ville blitt kald, og …" Han trakk på skuldrene.

"Så du fotsporene?" spurte Ulf.

"Fotspor? Nei," svarte Kristofer og ristet på hodet.

Trond Erik, som er skip for laget som for øyeblikket ledet bedriftsidrettsserien, kom inn fra bakrommet. Han forklarte at han hadde vært der en stund, men bare utenfor. "Jeg parkerte bak, så gikk inn bakdøra i stedet. Jeg har vasket bilen med høytrykkspyler, og lar den tørke i sola. Det er bare skygge på fremsiden av hallen, vet du."

"Jeg tok også bakdøra i dag," sier Yngvar.

I hjørnet satt Tom, unormalt lite snakkesalig. Han skulle spille for Trond Eriks lag denne kvelden. Det skjer ikke så ofte på grunn av lang reisevei, men nå hadde han endelig muligheten. Ulf festet blikket på ham.

"Når kom du hit, Tom?" spurte han.

Tom så opp. "For litt siden."

Men hvorfor hadde ingen hørt noe? Og hvem hadde etterlatt dype fotspor på isen? … og blod på en stein – og en med knust lokk?

Neste del av historien ble publisert Påskeaften. Les den her!

Historien er skrevet delvis ved hjelp av kunstig intelligens. Bildene er også laget ved hjelp av KI. Alt innhold og hovedpersonen (U. Løseli) er oppdiktet, mens personene ellers er virkelige personer. Deres handlinger er derimot fiktive, og alle er informert om at de figurer i historien.